Mer og bedre frivillighet

Hensikten med Frivillighetspolitisk plattform er å skape en enhetlig forståelse blant Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner om hva frivillighetens verdigrunnlag er, hva frivillighetens rolle er og hva som er de viktigste satsingsområdene for frivilligheten i Norge de kommende årene.

Verdigrunnlag

Frivillighet skaper endring, utfordrer og gjør en forskjell. Frivilligheten forandrer samfunnet gjennom sin aktivitet, sine initiativer og sin rolle som fellesskap. Frivilligheten forandrer menneskene som involverer seg gjennom å utvide deres kompetanse og sosiale kapital. Og den forandrer seg selv for å kunne være rustet til å endre videre.

Frivilligheten i Norge er først og fremst mangfoldig og enestående. Den har oppgaver, roller, funksjoner og kulturer som gjør at den må møtes med andre virkemidler enn de som benyttes for offentlig eller privat virksomhet. Frivillig sektor står på egne bein, og kan ikke være avhengig av rammer og regler tilpasset andre deler av samfunnet.

Frivilligheten har egenverdi, og frivillig aktivitet er i seg selv et gode. Men frivillighetens ulike roller gagner også samfunnet. Myndighetene har et ansvar for å legge til rette for at frivilligheten kan dyrke disse rollene. Dette krever at man legger til rette for at frivilligheten kan få utvikle seg på egne vilkår, styrt av de frivillige selv. Politikken må formes etter den frivilligheten som er, og ikke den man til enhver tid ønsker skal være.

 

Hva er frivillighet

Frivilligheten er mangfoldig – men forenes gjennom bestemte trekk. En frivillig organisasjon er en sammenslutning av personer eller virksomheter som driver frivillig virke på ikke-fortjenestebasert og ikke-offentlig basis. Frivillig virke er virksomhet med ikke-kommersielt formål, som baserer en vesentlig del av sin virksomhet på gaver, kontingenter, innsamlede midler, eller frivillig innsats og tidsbruk. Og sammenslutninger av personer eller virksomheter kan være frivillige lag, foreninger, stiftelser, nettverk eller paraplyorganisasjoner.

Frivillighetspolitikken må bygge opp under en frivillig sektor som er

• uavhengig, selvstendig og et mål i seg selv
• mangfoldig, variert og nyskapende
• utfordrende, kritisk og utviklende
• sosial og tilgjengelig for alle
• uselvisk og med høy etisk standard

 

Frivilligheten tar selv ansvar

Frivillige organisasjoner i Norge er selv del av et stort fellesskap. Frivilligheten driver, både ut fra dens egenverdi og ut fra dens mange roller i samfunnet, i seg selv et arbeid med høy moralsk verdi. Deltakelse i dette fellesskapet forplikter. En frivillig organisasjon i Norge er både en representant for hele frivilligheten, og en rollemodell gjennom organisasjonsdrift, målsetninger, virkemidler og forbrukervalg. Frivilligheten har et forvaltningsansvar – et ansvar om å forvalte sine økonomiske og menneskelige ressurser på en god og forsvarlig måte – både overfor sine bidragsytere, men også overfor organisasjonsfellesskapet. Organisasjonene i Frivillighet Norge oppfordrer hverandre på denne bakgrunnen til:

• Å være inkluderende, og å legge til rette for aktivt inkluderingsarbeid, slik at alle kan delta uansett funksjonell eller kulturell bakgrunn.
• Å arbeide for en effektiv bruk av offentlige og innsamlede midler til det formål det er ment for.
• Å legge til rette for åpenhet og innsyn i egen organisasjon, hva gjelder både demokratiske prosesser og økonomiske disposisjoner.
• Å ha en etisk bevissthet ved innkjøp av varer, reiser og andre tjenester, og velge de alternativer som best ivaretar klima, miljø og menneskerettigheter.
• Å møte samfunnsborgere med respekt og velvilje og ha en høy etisk standard ved kontakt med potensielle bidragsytere og andre samarbeidspartnere.

 

Frivillighet er samfunnsbygging og pionervirksomhet

På nesten alle samfunnsområder finnes engasjerte frivillige, for saker, grupper og interesser. Det finnes en enorm kraft i arbeidet som gjøres blant frivillige i Norge. Tusenvis av timer legges ned i dugnadsarbeid og store pengesummer kanaliseres til samfunnsnyttige formål gjennom gaver og kontingenter. Dette bidrar til å løse samfunnsoppgaver og tilfører merverdi til en rekke offentlige tjenester. Både i inn- og utland utfører organisasjonene tjenester som uten frivillige bidrag ville vært høyere i pris og fattigere i innhold – samtidig som mennesker får gleden av å delta i meningsfylt arbeid.

Frivillige organisasjoner er pionerer som gjennom historien har utviklet en rekke institusjoner og ordninger rettet inn mot bestemte formål og grupper, og som senere har blitt et offentlig ansvar og en del av den norske velferdsmodellen. Slik frivillighet må understøttes, ikke erstattes av andre sektorer.

For at frivilligheten skal ivareta denne rollen må vi arbeide for:

• Langsiktige, forutsigbare og etisk forsvarlige rammevilkår.
• At organisasjonene har rett til og behov for selvstendig inntektsutvikling, og må ha muligheter for kreativt og etisk forsvarlig inntektskapende arbeid også i et langsiktig perspektiv.
• Stabile og generelle ordninger i skatte- og avgiftssystemet fremfor særordninger, kompensasjoner og reparasjoner.
• Likebehandling med offentlige og private virksomheter når det gjelder merverdiavgiften.
• Anerkjennelse av frivillighetens merverdi i anbudsprosesser.
• At offentlige ordninger for frivilligheten må reflektere at pionerrollen krever langsiktighet, prøving og feiling.
• At systemer for registrering av opplysninger til det offentlige skal være enkle, ubyråkratiske, rimelige og anvendelige for alle organisasjoner – små og store, lokale og sentrale.
• At frivillighetens mekanismer må være forståelige for myndigheter både nasjonalt og lokalt, og at krav til organisasjoners profesjonalitet ikke kan gå ut over deres egenart.

 

Frivillighet er demokratibygging og demokratisk sikkerhet

Frivillige virksomheter spiller en viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen. De er pådrivere for politisk og sosial utvikling. Et levende demokrati trenger impulser fra borgerne, og frivilligheten danner kanaler inn i demokratiet og offentligheten for interessegrupper og engasjerte borgere.  Organisasjonene legger på denne måten også til rette for opinionsdannelse og demokratiforståelse blant sine aktive, og er skoler i demokrati.

Frivillighetens plass mellom individet og det offentlige eller markedet, gjør at frivillige organisasjoner ofte er talerør for grupper eller individer som ikke kan tale sin egen sak. Uten frivillige organisasjoner øker risikoen for feil- og overgrep enten fra stat, kommune eller marked. Slik er frivilligheten også en sikkerhet for borgerrettigheter, og en garanti for et kritisk element i sivilsamfunnet.

Ikke alle organisasjoner har et internasjonalt engasjement, men frivilligheten har en internasjonal natur. Frivilligheten har mange funksjoner internasjonalt, og tar mye internasjonalt ansvar. Å styrke det internasjonale perspektivet i frivilligheten er å styrke det internasjonale engasjementet i samfunnet. Verdiene som kommer til uttrykk gjennom det frivillige engasjementet i Norge, er del av en internasjonal demokratisk arv. Deltakelse i frivillige organisasjoner er også kompetansebyggende for deltakeren. De frivillige organisasjonene representerer betydelig kompetanse. Flere av organisasjonene er sentrale kompetansesentra innenfor sitt felt, flere av organisasjonene innehar kompetanse som ikke finnes andre steder. Deltakelse i internasjonale nettverk hever både kompetanse og rollen som samfunnsbygger og demokratisk læringsarena.

For at frivilligheten skal ivareta denne rollen må frivilligheten sørge for:

• At det må være lett å drive frivillig virksomhet, enten man er frivillig eller ansatt som legger til rette for frivillighet blant andre.
• At frivilligheten vil ha et objektivt og sektorovergripende system for økonomisk driftstilskudd som ivaretar organisasjonens egenart, enten innsatsfaktorene er medlemmer, aktiviteter eller givere.
• At organisasjoner må likebehandles, at ”nyttige” og ”kritiske” organisasjoner begge møter samme krav og samme vilkår fra myndighetene, og at støtteordningene ikke er ideologiske førende.
• At frivilligheten har behov for stor frihet i forvaltningen av midler i tråd med organisasjonenes eget virksomhetsområde.
• At frivillige organisasjoner må ha muligheter til å opparbeide seg og spre kunnskap om internasjonalt samarbeid innen alle felter av frivillig arbeid, og at internasjonale tilskuddsordninger er tilpasset stor frihet i prosjektutarbeidelsen.
• At frivilligheten er en attraktiv arena for ungdoms engasjement.

 

Frivillighet er identitetsskaping, helsefremming, aktivitet og sosiale fellesskap

Frivilligheten skaper identitet, aktivitet og fellesskap mellom mennesker. Frivillige organisasjoner er bygget opp rundt ulike formål, men selv om det er aktivitetene for å fremme formålet som fremheves, så har organisasjonene det til felles at de bygger og vedlikeholder identitetskapende fellesskap.

Det frivillige arbeidet skaper et lokalt aktivitetsnivå og et engasjement som beriker ethvert lokalmiljø, og som har stor verdi for den enkelte. Dette gir levende samfunn, er kanaler for utfoldelse og gjør hverdagen rikere for borgerne, enten de deltar i frivillighet selv eller de er mottakere og får glede av andres frivillige engasjement. Slik har det frivillige arbeidet en betydelig egenverdi, men sparer også samfunnet for kostnader. Frivillig arbeid er å ta del og å være engasjert. Det er i seg selv helsefremmende.

For at frivilligheten skal ivareta denne rollen betyr dette:

• At frivilligheten må arbeide for en aktiv frivillighetspolitikk fra kommunale myndigheter som bygger på en helhetlig og objektiv tilnærming til frivilligheten.
• At kunnskapsnivået hos kommuner og fylkeskommuner om frivillighetsfeltet styrkes.
• At frivilligheten må delta i tilrettelegging for møteplasser lokalt, både for enkeltpersoner og lokalforeninger, der frivillighetssentraler og nærmiljøsentraler blir kraftsentre for etablert og ny frivillighet.
• At det må etableres tett samarbeid i det lokale kulturlivet, mellom organisasjonene og øvrige lokale kulturaktører.
• At frivilligheten skal ha en bred satsing på fremming av fysisk og psykisk helse gjennom deltakelse i frivillig arbeid og organisasjonsliv.

 

Frivillighet er beredskap og sosial kapital

Frivilligheten øker menneskenes og samfunnets sosiale kapital. Gjennom frivilligheten skapes forståelse og toleranse når mennesker møter hverandre, enten det er snakk om mennesker fra ulike aldersgrupper, kulturer eller sosiale grupper. Slik kan deltakelse i frivillige organisasjoner bidra til å bygge ned fordommer, og bidra til å skape tillit i samfunnet.

Den norske frivilligheten er et lim i samfunnet. Frivillighet er beredskap både for samfunnets og den enkelte borgers sikkerhet. Men beredskapstanken innebærer også handlekraft, initiativ, tilstedeværelse og engasjement. Å styrke frivilligheten er å styrke samfunnets beredskap og fellesskap, og er en sikkerhet for demokratiske verdier, deltakelse og identitet blant borgerne.

For at frivilligheten skal ivareta denne rollen betyr dette:

• At alle skal få ta del i frivilligheten, at medlemskapskriterier er åpne og ikke styrt av eksterne retningslinjer, og at frivillige organisasjoner får tilgang og er tilgjengelige for allmennheten, på skoler og i lokalsamfunnet.
• At vern av og vekst i frivilligheten må være et mål for både samfunnet og frivilligheten selv.
• At det må være enkelt å bidra til frivillige formål, og at økonomiske bidrag skal kunne gi skattemessige fordeler for giveren.

 

Frivillighet er kulturbærende og kunnskapsformidlende

Det er i sivilsamfunnet at vårt kulturelle grunnlag blir lagt. Frivillige organisasjoner har vært og er bærere av kulturell og politisk arv. Organisasjonene besitter kompetanse på vidt ulike områder, både innenfor det området den enkelte organisasjon arbeider, men også generell kompetanse om samfunnet. Organisasjonene fungerer som kunnskapsformidlere og som læringsarena både for deltakerne, gjennom skolering og ledertrening, og for samfunnet for øvrig, gjennom ulike former for folkeopplysning.

For at frivilligheten skal ivareta denne rollen betyr dette:

• At samfunnet får mer kunnskap om betydning av frivillighet i det norske samfunnet.
• At det etableres en forståelse for frivillighetens egenart, både i offentligheten og i stats- og kommuneforvaltningen.
• At studieforbundene og ordninger for kompetanseutvikling i organisasjonene styrkes, og at frivillighetens læringsarenaer i samfunnet anerkjennes.

 

Frivillighet er mangfoldig, idealistisk og bærekraftig

Et levende samfunn trenger en vital frivillig sektor med arenaer for mennesker som vil bruke egen tid og egne ressurser til å skape et bedre liv for seg selv eller andre uten at egen fortjeneste og egen nytte er det viktigste.

Frivilligheten tilbyr et mangfold av slike arenaer og representerer en unik mangfoldighet i seg selv. Slikt mangfold gjør det mulig å danne fellesskap basert på verdier og interesser, der egenart respekteres, og på tvers av grupper i samfunnet. I et flerkulturelt samfunn er begge disse rollene sentrale for å kunne knytte språklige, sosiale og kulturelle bånd inn i samfunnet.

For at frivilligheten skal ivareta denne rollen betyr dette:

• At frivillige organisasjoner må utvikles som inkluderende fellesskap og at organisasjonenes arbeid inn mot minoritetsgrupper må styrkes.
• At deltakelse i frivillige organisasjoner må være mulig for alle mennesker, også om man har funksjonshemming eller kronisk sykdom.
• At det finnes godt utviklede lokale tilbud for alle typer frivillige grupper, lag og organisasjoner, både i form av tilgjengelige lokaler, støtteordninger, utstyr og opplæring.

 

Et vitalt samfunn trenger en levende frivillig sektor der mennesker engasjerer seg og bruker sin tid og sine ressurser av andre motiv enn egennytte. For å videreføre frivillighetens unike samfunnsoppgaver og for å videreutvikle sine virksomheter til å kunne skape merverdi for samfunnet på flere områder, har både frivilligheten selv og myndighetene et ansvar. Men det er frivilligheten selv som skal definere sitt virkeområde. Politikken må følge den frivilligheten som eksisterer, og ikke den man ønsker skal eksistere. Det politiske arbeidet som føres, må ha som mål å skape mer og bedre frivillighet.

http://www.frivillighetnorge.no/no/Om_Frivillighet_Norge/Frivillighetspolitisk_Plattform/