You are here: Innvandrere Debatt

Debatt

I fjor høst publiserte VG en artikkel basert på forskningsresultatene til Øystein Evensen, sosiolog ved NOVA, som viser at ungdom med bakgrunn fra ikke-vestlige land kommer dårlig ut på kriminalitetsstatistikken. Evensens datamateriale, som er basert på registre fra Statistisk sentralbyrå, viser at særlig chilensk ungdom ligger på "krimtoppen".

Forum Latin-Amerika (Flamme) tar denne undersøkelsen veldig alvorlig. Det er svært urovekkende at 15 prosent av ungdom som siktes for kriminelle handlinger er fra Chile. Men, som et forsøk på å ”ta det onde med det gode”, så kan informasjonen som har kommet frem her være et godt utgangspunkt for å se nærmere på hvordan de latinamerikanske minoritetene har tilpasset seg livet i Norge.

For det latinamerikanske miljøet i Oslo reiser Evensens undersøkelse mange flere spørsmål enn det vi har svar på. Noe av det første vi spør oss er om ungdom født av foreldre med utenlandsk opprinnelse som kom til Norge for mer enn 20 år siden, begår kriminelle handlinger fordi de er av akkurat chilensk eller marokkansk opprinnelse, eller fordi de har vokst opp under uheldige sosioøkonomiske vilkår i Norge? Eller er det riktig å i det hele tatt skylde på bakenforliggende sosiale og økonomiske faktorer? Kan det være fordi foreldre eller familie har sviktet i barnas oppvekst? Har den uheldige statistikken noe med identitetspørsmål og kulturell bakgrunn å gjøre?

I Latin-Amerika er for eksempel familiekonseptet mye mer omfattende enn i Norge. Ikke bare foreldre, men også besteforeldre, onkler, tanter, osv. er ofte involvert i og har betydning for barnas miljø og utvikling. Barn av chilenske flyktninger som kom til Norge på 1970 og 1980-tallet vokste opp i en veldig annerledes virkelighet, uten et slikt utvidet familienettverk å støtte seg til. Mange barn og ungdom ble derfor overlatt til seg selv etter skoletid mens foreldrene var opptatt med å jobbe eller lære seg norsk.

Det er også viktig å huske at det på 1980-tallet var mange færre mennesker av utenlandsk opprinnelse i Norge enn det vi opplever i dag. På den tiden åpnet Norge på generøst og idealistisk vis sine dører for utenlandske flyktinger. Men i praksis var hverken samfunnsapparatet eller den enkelte nordmann særlig godt forberedt på utfordringene denne innvandringen representerte. Dette gjalt også barnevernet, som plutselig måtte forholde seg til mindreårige av utenlandsk opprinnelse og som ofte representerte nye og helt andre problemstillinger enn det man var vant til fra norske barn og unge.

Det ville også være interessant å sammenlikne funnene fra Evensens undersøkelse blant ungdom med hvordan chilenere og andre latinamerikanere er representert i mer generelle kriminalitetstatistikker, uavhengig av aldersgruppe. Eller hva med latinamerikanerne som har ankommet Norge i nyere tid, er situasjonen annerledes for dem?

Uavhengig av alle disse faktorene, så er det viktig å ikke glemme at det finnes mange eksempler på barn av chilenske immigranter som har utviklet seg bra og som har vært et positivt bidrag til den norske samfunnsutviklingen. Mange nordmenn med chilensk bakgrunn er i dag anerkjente aktører for eksempel innen norsk kunst- og kulturliv, næringslivet eller helsevesenet, ofte med solid akademisk bakgrunn og stort sosialt engasjement.

På samme måte som Norge har også Chile et stort internasjonalt engasjement. En av chilenerne bak opprettelsen av Den chilenske forening i Oslo, Paulo Letelier hadde følgende kommentar i artikkelen: ”Vi jobber hardt for at våre ungdommer skal være trygge i rollen som både norsk og chilener, og for at de skal lykkes”. Dette bør være utgangspunktet for en videre debatt om ungdoms vilkår og fremtidsutsikter, både for organisasjoner som representerer de latinamerikanske minoritetene i Norge og i samfunnet generelt. Norge har i dag mer en 30 års erfaring med etniske minoriteter og immigrasjonsspørsmål som burde kunne benyttes som utgangspunkt for et bedre samarbeid mellom for eksempel myndigheter, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner med engasjement for disse spørsmålene.

Uansett hvordan man vrir og vrenger på det så er det i dag et uungåelig faktum at vi lever i en globalisert verden hvor migrasjon på en eller annen måte har blitt til en naturlig og uungåelig del av alles hverdag. Det er nå på høy tid at også det latinamerikanske miljøet tar på alvor de ulike utfordringene som den økende andelen av immigranter fra Latin-Amerika representerer i det norske samfunnet i dag.

Forhåpentligvis kan Evensens undersøkelsen benyttes som utgangspunkt for en positiv debatt om hvordan vi kan unngå denne typen uheldig statistikk i fremtiden, og hvordan vi kan skape bedre vilkår for ungdom i Norge.

Fernando Báez, styremedlem for Forum Latin-Amerika (FLAMME)

Kurs om diskriminering

E-post Skriv ut PDF

Mot diskriminering

Hva er diskriminering og hva kan du gjøre med det?
Dato: 31. mai 2012  kl 17:00 til 20:00

Arrangert av Likestillings- og diskrimineringsombudet

Dessverre opplever mange diskriminering og ikke alle kjenner til hvilke rettigheter de har og hvor de kan henvende seg når de blir utsatt for diskriminering. På dette kurset ønsker vi å gi informasjon om diskrimineringslovene og hva Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan gjøre for deg hvis du opplever diskriminering. Vi ønsker også å etablere en dialog med de som opplever diskriminering.

På kurset vil vi blant annet fokusere på:

Første del:
• Hva er Likestillings – og diskrimineringsombudet?
• Hva er diskriminering og diskrimineringens konsekvenser?
• Diskrimineringsvernet – hva sier loven?

Andre del: Åpen diskusjon om:
• Hva er utfordringene i jobben mot diskriminering?
• Hva slags rolle bør det sivile samfunn ha i denne jobben?

Målgruppe: Kurset er åpent for alle, men passer best for representanter fra innvandrerorganisasjoner eller enkeltpersoner.

Kurset er gratis, men det er bindende påmelding.

Tid: Torsdag 31. mai 2012 kl. 17.00 – 20.00 (Enkel servering fra kl. 16.30 – 17.00)

Påmelding innen torsdag 24. mai til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen eller
vårt elektroniske påmeldingsskjema.

Trenger du tilrettelegging så si fra ved påmelding.

Hvis du har spørsmål kan du ringe Ole-Fredrik Einarsen eller Jorge Balarezo på telefon 23 15 73 00.

Seminar i Drammen: Flere innvandrere i norsk lokalpolitikk

E-post Skriv ut PDF
Mauricio_Riquelme

Invitasjon til seminar 25. mai 2011 i Drammen

INLO i samarbeid med Buskerud Innvandrerråd (BIR) arrangerer et seminar den 25. mai 2011 på Union Scene i Drammen fra 17.00 til 20.30 med hovedtema: ”Flere innvandrere i norsk lokalpolitikk

I den forbindelse har INLO og BIR gleden av å invitere representanter fra alle politiske partier i Norge til deltakelse i seminaret.

Vi ønsker å få ideer og å drøfte/diskutere på hvilken måte regjeringen og politiske partier kan gå frem for å inkludere flere innvandrere i lokalpolitikk.

Adresse: Union Scene, Hovedscenen
Grønland 60, 3045 Drammen

Mauricio Riquelme
Leder

INLO

NRK stigmatiserer minoritetsgrupper

E-post Skriv ut PDF

NrkStigmatisererÅpent brev til NRK,

Vi viser til reportasje om at chilenere raner for milliarder, publisert i NRK Nyheter onsdag 11. mai 2011.

Som en del av det flerkulturelle norske samfunn forstår vi veldig godt frustrasjonen over den økende kriminelle virksomheten som pågår i Norge. Det er liten tvil om at internasjonale nettverk i stadig større omfang står bak kriminell virksomhet i Norge.

Dagens globalisering har mange konsekvenser, på godt og ondt, men det er likevel ikke god nok grunn til å stigmatisere minoritetsgrupper som bosetter seg i Norge.
I NRKs reportasje ble det brukt sterke ord om chilenere generelt. Det ble bl.a. sagt at chilenere som kommer til landet er aktive multikriminelle, og at chilenere som er bosatt i Norge hjelper de kriminelle.

Det er beklagelig at NRK ikke har tatt i betraktning at for eksempel barn med innvandrerbakgrunn som går på skolen hver dag kan bli ofre for mobbing på grunn av denne typen generaliserende reportasjer som skjærer en gruppe innvandrere over en kam. Denne typen redaksjonelt innhold er også i mot FNs konvensjon om barns rettigheter (”Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon”).

Å forebygge kriminalitet er en felles oppgave som vi støtter fullt opp om. Men det bidrar negativt til inkluderingsprosessen når det kommer slike reportasjer som stigmatiserer minoritetsgrupper på en unødig ensidig og negativ måte.

Norsk er et rikt språk, og vi mener at det finnes mange måter å vinkle denne typen saker på. NRK er statseid mediekanal, finansiert av norske skattebetalere, blant dem innvandrere med chilenskbakgrunn.

Mangelen på respekt gjør vondt!

Se reportasje her

Publisert i forumlatinamerika.no

Fortsatt blendahvit bistandsbransje

E-post Skriv ut PDF
cooperation KOMMENTAR: Vi ønsker mer samarbeid mellom organisasjoner av flerkulturelle nordmenn og de etablerte bistandsorganisasjonene, men vi lykkes ikke. Norske bistandsorganisasjoner er skeptiske til splittede og konfliktpregede flerkulturellmiljøer og de flerkulturelle organisasjonene vil helst gjøre sine egne prosjekter.

Vigdis Halvorsen
Bistandsaktuelt.no, tirsdag 10. mai 2011.

 

Norske myndigheter ønsker flerkulturelle nordmenn inn i bistanden. Dette er reflektert både i Stortingsmeldinger, statsbudsjett og Norads egne prinsipper for støtte til sivilt samfunn i Sør. Hvorfor vil vi det? Flerkulturelle har kunnskap om språk, kultur, samfunnsforhold og kontaktnett fra opprinnelseslandet. Men den viktigste merverdien ligger i nettopp det flerkulturelle. I tillegg til å kjenne sitt opprinnelsesland, kjenner flerkulturelle også det norske samfunnet og kultur godt. Deres viktigste merverdi er derfor som ”kulturoversetter”, døråpner, tillitsbygger og brobygger mellom en vestlig bistandsbransje og lokal kultur.

Et enkelt eksempel belyser dette. Når jeg som hvit vestlig kvinne, 2 meter høy, blek og blond og uten kunnskap i lokalspråket kommer inn i et lokalsamfunn i eksempelvis Pakistan, er jeg selvfølgelig en rar fremmed.  På grensen til freak-show faktisk hvis man er langt nok ut på landsbygda. Er det sannsynlig at jeg vil få den samme tilliten og innpass som en urdutalende nordmann med pakistansk utseende? En som kjenner kulturen og de lokale forholdene?

Fordelene er altså åpenbare men vi har få eksempler på samarbeid mellom etablerte bistandsorganisasjoner og flerkulturelle organisasjoner i Norge om bistandsprosjekter. Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men vi vet at svaret er sammensatt. Mange av de etablerte bistandsorganisasjonene kvier seg for å samarbeide med flerkulturelle organisasjoner fordi de opplever en splittelse, politiske uenigheter og interne konflikter. De flerkulturelle bistandsorganisasjonene i Norge er alle organisasjoner drevet på frivillig basis og strever med mye av det samme som øvrige norske frivillige organisasjoner gjør; begrenset kapasitet, kompetanse og erfaring både på generelt organisasjonsarbeid og på bistands og utviklingsspørsmål.  Styrken til disse organisasjonene er imidlertid et sterkt engasjement og forpliktelse for fattige i opprinnelseslandet. Lenge før norske myndigheter kom inn med offentlige tilskudd var det av enkeltpersoner og organisasjoner lagt ned imponerende mye frivillig innsats og store summer private penger for å bygge for eksempel   sykehus og skoler og engasjementet strekker seg langt utover å hjelpe egen familie eller hjemsted.

Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg innrømmer jeg at er jeg usikker. Usikker på hvemnoradlogomedbackgrunn organisasjonene representerer. Hvordan forholder de seg til konflikten i hjemlandet? Vil prosjektet rettes kun mot egen folkegruppe? Jeg innser at mye av min tilbakeholdenhet skyldes mangel på kunnskap om flerkulturelle i Norge. Men noe skyldes også egen erfaring. Mange av de flerkulturelle organisasjonene er relativt unge, har kort varighet, forsvinner og noen dukker opp igjen i en ny form og hvorfor får vi så mange brev til organisasjonene i retur med adressaten ukjent?. De fremstår som lite samlet. Hvorfor søker elleve ulike norsk-somaliske organisasjoner penger til hvert sitt helse og utdanningsprosjekt  i samme området i Somaliland? Hvorfor samler de seg ikke om ett felles prosjekt? I flere tilfeller er det svært tette bånd mellom organisasjonen i Norge og lokal partner i prosjektlandet, enkelte organisasjoner er bygget rundt enkeltpersoner eller familier. De flerkulturelle organisasjonenes engasjement er ofte knyttet til et bestemt konkret prosjekt, og ikke et mer bredere engasjement for fattigdomsbekjempelse og utviklingsspørsmål.

Norad har så langt fokusert på kapasitetsbygging og veiledning av flerkulturelle organisasjoner for å øke deres generelle bistandskompetanse og styrke organisasjonen. Først gjennom Pilotprosjekt Pakistan, og nå bredt ut mot alle nasjonaliteter og flerkulturelle organisasjoner gjennom egne aktiviteter og i partnerskap med flere norske bistandsorganisasjoner.  Men flerkulturell kompetanse er for viktig til å begrenses til egne enkeltprosjekter – den må inn i den etablerte og profesjonelle bistanden. Samarbeid må til.

Vi har begynt arbeidet med å legge til rett for samarbeid og har kommet et stykke på vei, men det er langt igjen. Fortsatt styrking av de flerkulturelles egne organisasjoner og tilrettelegging for samarbeid med etablerte bistandsorganisasjoner er to hovedstikkord for Norads videre arbeid. Men vi er avhengige av en felles innsats med norske organisasjoner for å lykkes.

De etablerte norske bistandsorganisasjonene må utfordre seg selv. Hvorfor kan man jobbe med tamiler på Sri Lanka, men ikke med tamiler i Norge? Fortell oss hvilke erfaringer dere har med å samarbeide med flerkulturelle, positive og negative. Hva er barrierene og hva er suksesskriteriene? Flerkulturelle organisasjoner må på sin side ta på alvor at det oppleves som vanskelig å vite hvem dere er og hvem dere representerer. Ta diskusjonen med oss om utfordringene i deres egen gruppe og jobb sammen for å finne det dere kan enes om. Utvid engasjementet til mer enn enkeltprosjekter.

Og i Norad må vi kommunisere tydeligere og mer forståelig. Vi må være mer tilgjengelige og imøtekommende og legge vekk den byråkratiske formen. Vi vil se etter organisasjoner som får til samarbeid og legge til rette for kontakt, møteplasser og erfaringsdeling. Norad må bygge opp sin kompetanse på flerkulturelle miljøer og organisasjoner, innlede samarbeid med ulike kompetansemiljøer i Norge og øke antallet egne ansatte med flerkulturell bakgrunn.

Norad tar utfordringen – gjør andre?

Vigdis Halvorsen, Seniorrådgiver, Avdeling for sivilt samfunn, Norad.

BistandsAktuelllogo2011

Norske Myndigheter på feil spor: arrestasjon av Maria Amalie

E-post Skriv ut PDF

Maria_Amalie

 

12. januar 2011 ble forfatteren og årets nordmann Maria Amalie arrestert. Dette skjedde på grunn av at hun har oppholdt seg ulovlig i Norge. Hun har utgitt boka "Ulovlig Norsk" om det å være papirløs innvandrer i Norge. Vi krever at Maria blir løslatt nå!

 

 

Kampanje på Facebook

 

 

Solfrid Pettersen oppfordrer flere til å signere på underskriftskampanjen. Til nå har over 4000 personer signert underskriftskampanjen, som Marta Bakke, opprettet, på vegne av Nansenskolens studenter.
Linken til kampanjen du her:

 

Video om Marias arrestasjon:

 

Amelie: - Trodde ikke det var sant

TRANDUM (Aftenposten.no): Maria Amelie mener hun aldri har fått lagt frem sin side av saken. Utlendingsnemnda (UNE) satser på en snarlig uttransportering.
AV Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Les også:

- Jeg var i sjokk og trodde ikke det var sant. Jeg trodde jeg skulle blitt informert på forhånd, sier hun til Aftenposten.no.

Onsdag kveld ble Maria Amelie pågrepet av politiet etter et foredrag på Nansenskolen.

Ikledd mørke klær, de samme som da hun holdt foredrag på Nansenskolen i går kveld, sitter hun i skinnsofaen i biblioteket på Trandum ventemottak torsdag morgen. Hun tar vennlig imot Aftenposten og NRK.

Hun virker sterk, men biter seg ofte lett i leppen, og holder godt fast på kakaokoppen som hun har fått av politibetjentene på mottaket.

Se mobilvideo:

Video_Maria_A

VG: Maria Amalie ble strippet naken og kroppsvisitert

VG: Marias kjæreste: - Hun ble pågrepet som en farlig kriminell

Se videoen:

Marias_kjrste