|
I fjor høst publiserte VG en artikkel basert på forskningsresultatene til Øystein Evensen, sosiolog ved NOVA, som viser at ungdom med bakgrunn fra ikke-vestlige land kommer dårlig ut på kriminalitetsstatistikken. Evensens datamateriale, som er basert på registre fra Statistisk sentralbyrå, viser at særlig chilensk ungdom ligger på "krimtoppen".
Forum Latin-Amerika (Flamme) tar denne undersøkelsen veldig alvorlig. Det er svært urovekkende at 15 prosent av ungdom som siktes for kriminelle handlinger er fra Chile. Men, som et forsøk på å ”ta det onde med det gode”, så kan informasjonen som har kommet frem her være et godt utgangspunkt for å se nærmere på hvordan de latinamerikanske minoritetene har tilpasset seg livet i Norge.
For det latinamerikanske miljøet i Oslo reiser Evensens undersøkelse mange flere spørsmål enn det vi har svar på. Noe av det første vi spør oss er om ungdom født av foreldre med utenlandsk opprinnelse som kom til Norge for mer enn 20 år siden, begår kriminelle handlinger fordi de er av akkurat chilensk eller marokkansk opprinnelse, eller fordi de har vokst opp under uheldige sosioøkonomiske vilkår i Norge? Eller er det riktig å i det hele tatt skylde på bakenforliggende sosiale og økonomiske faktorer? Kan det være fordi foreldre eller familie har sviktet i barnas oppvekst? Har den uheldige statistikken noe med identitetspørsmål og kulturell bakgrunn å gjøre?
I Latin-Amerika er for eksempel familiekonseptet mye mer omfattende enn i Norge. Ikke bare foreldre, men også besteforeldre, onkler, tanter, osv. er ofte involvert i og har betydning for barnas miljø og utvikling. Barn av chilenske flyktninger som kom til Norge på 1970 og 1980-tallet vokste opp i en veldig annerledes virkelighet, uten et slikt utvidet familienettverk å støtte seg til. Mange barn og ungdom ble derfor overlatt til seg selv etter skoletid mens foreldrene var opptatt med å jobbe eller lære seg norsk.
Det er også viktig å huske at det på 1980-tallet var mange færre mennesker av utenlandsk opprinnelse i Norge enn det vi opplever i dag. På den tiden åpnet Norge på generøst og idealistisk vis sine dører for utenlandske flyktinger. Men i praksis var hverken samfunnsapparatet eller den enkelte nordmann særlig godt forberedt på utfordringene denne innvandringen representerte. Dette gjalt også barnevernet, som plutselig måtte forholde seg til mindreårige av utenlandsk opprinnelse og som ofte representerte nye og helt andre problemstillinger enn det man var vant til fra norske barn og unge.
Det ville også være interessant å sammenlikne funnene fra Evensens undersøkelse blant ungdom med hvordan chilenere og andre latinamerikanere er representert i mer generelle kriminalitetstatistikker, uavhengig av aldersgruppe. Eller hva med latinamerikanerne som har ankommet Norge i nyere tid, er situasjonen annerledes for dem?
Uavhengig av alle disse faktorene, så er det viktig å ikke glemme at det finnes mange eksempler på barn av chilenske immigranter som har utviklet seg bra og som har vært et positivt bidrag til den norske samfunnsutviklingen. Mange nordmenn med chilensk bakgrunn er i dag anerkjente aktører for eksempel innen norsk kunst- og kulturliv, næringslivet eller helsevesenet, ofte med solid akademisk bakgrunn og stort sosialt engasjement.
På samme måte som Norge har også Chile et stort internasjonalt engasjement. En av chilenerne bak opprettelsen av Den chilenske forening i Oslo, Paulo Letelier hadde følgende kommentar i artikkelen: ”Vi jobber hardt for at våre ungdommer skal være trygge i rollen som både norsk og chilener, og for at de skal lykkes”. Dette bør være utgangspunktet for en videre debatt om ungdoms vilkår og fremtidsutsikter, både for organisasjoner som representerer de latinamerikanske minoritetene i Norge og i samfunnet generelt. Norge har i dag mer en 30 års erfaring med etniske minoriteter og immigrasjonsspørsmål som burde kunne benyttes som utgangspunkt for et bedre samarbeid mellom for eksempel myndigheter, interesseorganisasjoner og enkeltpersoner med engasjement for disse spørsmålene.
Uansett hvordan man vrir og vrenger på det så er det i dag et uungåelig faktum at vi lever i en globalisert verden hvor migrasjon på en eller annen måte har blitt til en naturlig og uungåelig del av alles hverdag. Det er nå på høy tid at også det latinamerikanske miljøet tar på alvor de ulike utfordringene som den økende andelen av immigranter fra Latin-Amerika representerer i det norske samfunnet i dag.
Forhåpentligvis kan Evensens undersøkelsen benyttes som utgangspunkt for en positiv debatt om hvordan vi kan unngå denne typen uheldig statistikk i fremtiden, og hvordan vi kan skape bedre vilkår for ungdom i Norge.
Fernando Báez, styremedlem for Forum Latin-Amerika (FLAMME)
|