Invitasjon til seminar 25. mai 2011 i Drammen

INLO i samarbeid med Buskerud Innvandrerråd (BIR) arrangerer et seminar den 25. mai 2011 på Union Scene i Drammen fra 17.00 til 20.30 med hovedtema: ”Flere innvandrere i norsk lokalpolitikk”

I den forbindelse har INLO og BIR gleden av å invitere representanter fra alle politiske partier i Norge til deltakelse i seminaret.

Vi ønsker å få ideer og å drøfte/diskutere på hvilken måte regjeringen og politiske partier kan gå frem for å inkludere flere innvandrere i lokalpolitikk.

Adresse: Union Scene, Hovedscenen
Grønland 60, 3045 Drammen

Mauricio Riquelme
Leder

Åpent brev til NRK,

Vi viser til reportasje om at chilenere raner for milliarder, publisert i NRK Nyheter onsdag 11. mai 2011.

Som en del av det flerkulturelle norske samfunn forstår vi veldig godt frustrasjonen over den økende kriminelle virksomheten som pågår i Norge. Det er liten tvil om at internasjonale nettverk i stadig større omfang står bak kriminell virksomhet i Norge.

Dagens globalisering har mange konsekvenser, på godt og ondt, men det er likevel ikke god nok grunn til å stigmatisere minoritetsgrupper som bosetter seg i Norge.
I NRKs reportasje ble det brukt sterke ord om chilenere generelt. Det ble bl.a. sagt at chilenere som kommer til landet er aktive multikriminelle, og at chilenere som er bosatt i Norge hjelper de kriminelle.

Det er beklagelig at NRK ikke har tatt i betraktning at for eksempel barn med innvandrerbakgrunn som går på skolen hver dag kan bli ofre for mobbing på grunn av denne typen generaliserende reportasjer som skjærer en gruppe innvandrere over en kam. Denne typen redaksjonelt innhold er også i mot FNs konvensjon om barns rettigheter (”Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon”).

Å forebygge kriminalitet er en felles oppgave som vi støtter fullt opp om. Men det bidrar negativt til inkluderingsprosessen når det kommer slike reportasjer som stigmatiserer minoritetsgrupper på en unødig ensidig og negativ måte.

Norsk er et rikt språk, og vi mener at det finnes mange måter å vinkle denne typen saker på. NRK er statseid mediekanal, finansiert av norske skattebetalere, blant dem innvandrere med chilenskbakgrunn.

Mangelen på respekt gjør vondt!

Se reportasje her

Publisert i forumlatinamerika.no

Vigdis Halvorsen
Bistandsaktuelt.no, tirsdag 10. mai 2011.

Norske myndigheter ønsker flerkulturelle nordmenn inn i bistanden. Dette er reflektert både i Stortingsmeldinger, statsbudsjett og Norads egne prinsipper for støtte til sivilt samfunn i Sør. Hvorfor vil vi det? Flerkulturelle har kunnskap om språk, kultur, samfunnsforhold og kontaktnett fra opprinnelseslandet. Men den viktigste merverdien ligger i nettopp det flerkulturelle. I tillegg til å kjenne sitt opprinnelsesland, kjenner flerkulturelle også det norske samfunnet og kultur godt. Deres viktigste merverdi er derfor som ”kulturoversetter”, døråpner, tillitsbygger og brobygger mellom en vestlig bistandsbransje og lokal kultur.

Et enkelt eksempel belyser dette. Når jeg som hvit vestlig kvinne, 2 meter høy, blek og blond og uten kunnskap i lokalspråket kommer inn i et lokalsamfunn i eksempelvis Pakistan, er jeg selvfølgelig en rar fremmed.  På grensen til freak-show faktisk hvis man er langt nok ut på landsbygda. Er det sannsynlig at jeg vil få den samme tilliten og innpass som en urdutalende nordmann med pakistansk utseende? En som kjenner kulturen og de lokale forholdene?

Fordelene er altså åpenbare men vi har få eksempler på samarbeid mellom etablerte bistandsorganisasjoner og flerkulturelle organisasjoner i Norge om bistandsprosjekter. Vi vet ikke helt hvorfor det er slik, men vi vet at svaret er sammensatt. Mange av de etablerte bistandsorganisasjonene kvier seg for å samarbeide med flerkulturelle organisasjoner fordi de opplever en splittelse, politiske uenigheter og interne konflikter. De flerkulturelle bistandsorganisasjonene i Norge er alle organisasjoner drevet på frivillig basis og strever med mye av det samme som øvrige norske frivillige organisasjoner gjør; begrenset kapasitet, kompetanse og erfaring både på generelt organisasjonsarbeid og på bistands og utviklingsspørsmål.  Styrken til disse organisasjonene er imidlertid et sterkt engasjement og forpliktelse for fattige i opprinnelseslandet. Lenge før norske myndigheter kom inn med offentlige tilskudd var det av enkeltpersoner og organisasjoner lagt ned imponerende mye frivillig innsats og store summer private penger for å bygge for eksempel   sykehus og skoler og engasjementet strekker seg langt utover å hjelpe egen familie eller hjemsted.

Jeg kan bare snakke for meg selv og jeg innrømmer jeg at er jeg usikker. Usikker på hvem organisasjonene representerer. Hvordan forholder de seg til konflikten i hjemlandet? Vil prosjektet rettes kun mot egen folkegruppe? Jeg innser at mye av min tilbakeholdenhet skyldes mangel på kunnskap om flerkulturelle i Norge. Men noe skyldes også egen erfaring. Mange av de flerkulturelle organisasjonene er relativt unge, har kort varighet, forsvinner og noen dukker opp igjen i en ny form og hvorfor får vi så mange brev til organisasjonene i retur med adressaten ukjent?. De fremstår som lite samlet. Hvorfor søker elleve ulike norsk-somaliske organisasjoner penger til hvert sitt helse og utdanningsprosjekt  i samme området i Somaliland? Hvorfor samler de seg ikke om ett felles prosjekt? I flere tilfeller er det svært tette bånd mellom organisasjonen i Norge og lokal partner i prosjektlandet, enkelte organisasjoner er bygget rundt enkeltpersoner eller familier. De flerkulturelle organisasjonenes engasjement er ofte knyttet til et bestemt konkret prosjekt, og ikke et mer bredere engasjement for fattigdomsbekjempelse og utviklingsspørsmål.

Norad har så langt fokusert på kapasitetsbygging og veiledning av flerkulturelle organisasjoner for å øke deres generelle bistandskompetanse og styrke organisasjonen. Først gjennom Pilotprosjekt Pakistan, og nå bredt ut mot alle nasjonaliteter og flerkulturelle organisasjoner gjennom egne aktiviteter og i partnerskap med flere norske bistandsorganisasjoner.  Men flerkulturell kompetanse er for viktig til å begrenses til egne enkeltprosjekter – den må inn i den etablerte og profesjonelle bistanden. Samarbeid må til.

Vi har begynt arbeidet med å legge til rett for samarbeid og har kommet et stykke på vei, men det er langt igjen. Fortsatt styrking av de flerkulturelles egne organisasjoner og tilrettelegging for samarbeid med etablerte bistandsorganisasjoner er to hovedstikkord for Norads videre arbeid. Men vi er avhengige av en felles innsats med norske organisasjoner for å lykkes.

De etablerte norske bistandsorganisasjonene må utfordre seg selv. Hvorfor kan man jobbe med tamiler på Sri Lanka, men ikke med tamiler i Norge? Fortell oss hvilke erfaringer dere har med å samarbeide med flerkulturelle, positive og negative. Hva er barrierene og hva er suksesskriteriene? Flerkulturelle organisasjoner må på sin side ta på alvor at det oppleves som vanskelig å vite hvem dere er og hvem dere representerer. Ta diskusjonen med oss om utfordringene i deres egen gruppe og jobb sammen for å finne det dere kan enes om. Utvid engasjementet til mer enn enkeltprosjekter.

Og i Norad må vi kommunisere tydeligere og mer forståelig. Vi må være mer tilgjengelige og imøtekommende og legge vekk den byråkratiske formen. Vi vil se etter organisasjoner som får til samarbeid og legge til rette for kontakt, møteplasser og erfaringsdeling. Norad må bygge opp sin kompetanse på flerkulturelle miljøer og organisasjoner, innlede samarbeid med ulike kompetansemiljøer i Norge og øke antallet egne ansatte med flerkulturell bakgrunn.

Norad tar utfordringen – gjør andre?

Vigdis Halvorsen, Seniorrådgiver, Avdeling for sivilt samfunn, Norad.

12. januar 2011 ble forfatteren og årets nordmann Maria Amalie arrestert. Dette skjedde på grunn av at hun har oppholdt seg ulovlig i Norge. Hun har utgitt boka "Ulovlig Norsk" om det å være papirløs innvandrer i Norge. Vi krever at Maria blir løslatt nå!

Kampanje på Facebook

Solfrid Pettersen oppfordrer flere til å signere på underskriftskampanjen. Til nå har over 4000 personer signert underskriftskampanjen, som Marta Bakke, opprettet, på vegne av Nansenskolens studenter.
Linken til kampanjen du her:

Video om Marias arrestasjon:

Les også:

• En suksesshistorie? Saken om Maria Amelie i A-magasinet
• UDI: Gjorde oss ferdig med saken for syv år siden
• Alle trodde Maria var norsk
• NTNU: - Svikt i rutinene
• Maria Amelies kronikk 3. jan 2011: Ikke et menneske

- Jeg var i sjokk og trodde ikke det var sant. Jeg trodde jeg skulle blitt informert på forhånd, sier hun til Aftenposten.no.

Onsdag kveld ble Maria Amelie pågrepet av politiet etter et foredrag på Nansenskolen.

Ikledd mørke klær, de samme som da hun holdt foredrag på Nansenskolen i går kveld, sitter hun i skinnsofaen i biblioteket på Trandum ventemottak torsdag morgen. Hun tar vennlig imot Aftenposten og NRK.

Hun virker sterk, men biter seg ofte lett i leppen, og holder godt fast på kakaokoppen som hun har fått av politibetjentene på mottaket.

Se mobilvideo:

VG: Maria Amalie ble strippet naken og kroppsvisitert

VG: Marias kjæreste: - Hun ble pågrepet som en farlig kriminell

Se videoen: