Norske soldater ut av Afghanistan – nei til angrepskrig!
Fredsinitiativet går i 1.mai toget sammen med EL og IT forbundet som ifjor. Vår parole er LO-Oslos parole
Fred - arbeid - velferd
Norge er en krigførende stat. I 1999 deltok Norge i NATOs bombe- kampanje mot Serbia for å løsrive Kosovo. Terrorangrepene den 11. september 2001 førte til at Norge og NATO erklærte krig mot Afghanis- tan. Fra sommeren 2003 til høsten 2005 deltok Norge i USAs krig i Irak. I 2011 deltok Norge aktivt i bombingen av Libya. I alle disse krigene har mennesker dødd, lidd og blitt tvunget på flukt. Samtlige kriger har etterlatt samfunn med varige sosiale, økonomiske og politiske sår som vil kunne skape nye konflikter i fremtiden.
Fagbevegelsen må heve stemmen i kampen mot krig!
Norske militærs styrker må snarest hentes hjem fra det som har vært det mest omfattende norske krigsbidraget – okkupasjonen av Afghanis- tan. Okkupasjonen ødelegger landet, den koster tusener av sivile livet, soldater lemlestes, drepes og konflikten bidrar til å destabilisere nabo- landet og atommakten Pakistan.
Begrunnelsen for krigen har stadig endret seg – mot terrorisme, for demokrati, for kvinners rettigheter og mot narkotikahandel osv. Det vi vet er at volden øker og at den militære strategien har sviktet. Den lovede sosiale og økonomiske utviklingen av landet har ikke skjedd – fortsatt ligger Afghanistan nær bunnplass blant verdens land når det gjelder utvikling. Det store flertallet av kvinner er undertrykt som før.
Selv de mest krigsivrige generalene har allerede lenge innsett at krigen ikke kan vinnes militært og det vil ende med forhandlinger med Taliban. Det betyr at utenlandske soldater nå holdes i landet kun for at politikerne som har sendt dem dit ikke skal tape ansikt.
NATO-styrkene må trekkes ut. Afghanistans framtid må bestem- mes av de som bor der og vi må gi sivil støtte på deres egne pre- misser. Ingen må ha illusjoner om at afghanerne får det lett, men fred og utvikling kan ikke skapes på fremmede makters bajonetter.
Stadig truer nye kriger hvor vi kan bli bedt om å involvere oss. I dag er det borgerkrigen i Syria og truslene mot Iran som er mest aktuelle.
Fagbevegelsen og andre sosiale organisasjoner slåss for demo- krati, for velferd, i mot kvinneundertrykking og imot atomvåpen verden over. Vi må fortsette å støtte alle de som gjør det, også i Iran, Syria – og Israel. Men når de økonomiske stormaktene bru- ker tilsvarende ord for å rettferdiggjøre militære intervensjoner har det alltid en tilsløring av andre bakenforliggende økonomiske og strategiske motiver.
En brei norsk folkeopinion klarte å hindre at Norge ble med i angrepet på Irak våren 2003. Nå er det på ny nødvendig å si klart i fra. Angrep på Irans atomanlegg vil åpne for en enda farligere situasjon med krigføring og ustabilitet. En militær intervensjon mot Syria vil bety det samme.
Vi sier derfor;
Nei til nye krigsforberedelser og angrepskriger.
Omega-3-olje truer miljø og helse i Peru
15. oktober kl 14-17 på Vaterlandsparken, Grønnland
